Dykking med Kontaktlinser?
Har du kontaktlinser og driver med dykking?
Mange vil nok påstå at en stor del av dykkeopplevelsen kan tilskrives de visuelle opplevelsene.
Derfor er det også av stor interesse for dykkere med synsanomalier, som f.eks. nærsynthet eller langsynthet, å finne den mest optimale måten å korrigere dette på. Noen vil velge å investere i en maske med optisk glass, andre vil benytte kontaktlinser. I denne artikkelen belyses de forholdene man skal bli med i betraktningene, hvis man velger den siste løsningen.
Øyets oppbygning og funksjon.
Øyet er bygget som opp et optisk instrument. Det vil si at det lyset som kommer inn gjennom øyet, samles og sentreres i et område på øyets bakvegg. Dette område er særlig velegnet til å motta lyssignalene og få dem omdannet til bilder. Er denne sentreringsevnen ikke optimal, har man en synsanomali. En slik anomali kan korrigeres ved enten å plassere et glass, som påvirker lysstrålene før de treffer hornhinnen (briller), eller plassere et korrigerende materiale på selve hornhinnen ( kontaktlinser ).
Hornhinnen er svært følsom og skal hele tiden holdes ren og fuktig. Dette skjer, ved at tårekjertelen hele tiden produserer tårevæske. Denne væske fordeles jevn, hver gang vi blunker og danner slik den så kalt præcorneale tårefilmen, som er den egentlige kontakten til den foran øyet liggende luft. Det er på denne filmen kontaktlinsene sitter.
I takt med at den nye tårevæsken fordeles på hornhinnen, fjernes den gamle væsken, og med dette de eventuelle smusset partikler som måtte sitte i tårefilmen. Den gamle væsken ledes via tårekanalen ned i den øverste delen av nesen. Øyet holdes slik fuktig og rent.
Relaterte artikler: